Ordliste
Denne ordlisten er under arbeid, du er velkommen til å hjelpe. Du kan diskutere tema på denne siden i forumet
Ordlisten under er satt sammen av de mest brukte uttrykkene og termene i MuseScore.
- Acciaccatura
- En kort forslagsnote. Se →forslagsnote
- Akkord
- Den minste definisjonen på en akkord er to ulike noter som spilles samtidig. Akkorder baseres på komponistens valg av harmonisering og instrumentering.
- Appoggiatura
- En lang forslagsnote. Se →forslagsnote
- Fortegn
- Fortegn som indikerer at notens tonehøyde skal senkes èn halvtone.
- Bindebuer
- Se →bue .
- Bjelker
- Noter med varighet lik åttedelsnoter eller mindre merkes med et flagg eller bjelke. Bjelker brukes for å gruppere noter sammen.
- BPM (slag pr/min)
- Se →metronomverdi
- Breve
- En dobbel helnote eller breve er en note som har varighet lik to helnoter.
- Buer
- Bue og bindebue er to begreper som definerer en kurvet linje mellom to eller flere noter. Bue betyr at notene skal spilles sammenhengene uten tydelig anslag (legato). Bindebue brukes mellom to eller flere noter med samme tonehøyde for å slå disse sammen til én noteverdi:
Fjerdedelsnote + Bindebue + Fjerdedelsnote = Halvnote
Fjerdedelsnote + Bindebue + Åttedelsnote = Punktert fjerdedelsnote
Fjerdedelsnote + Bindebue + Åttedelsnote + Bindebue + Sekstendelsnote = Dobbelpunktert fjerdedelsnote - Duol
- Se →noteoppdeling
- Enkeltstemme
- Stemmen som spilles eller synges av én eller en gruppe av musikere. I en strykekvartett er første og andre enkeltstemme fiolin, tredje enkeltstemme er bratsj og fjerde er cello.
- Flagg
- Se →bjelke .
- Forslagsnoter
- Forslagsnoter vises som forminskede noter foran noter med vanlig utseende. En kort forslagsnote (acciaccatura) har en strek gjennom notehalsen, mens en lang forslagsnote (appoggiatura) har det ikke.
- Fortegn
- Fortegn blir skrevet foran noter og endrer notens tonehøyde.
Samme symboler som for →toneart brukes, men plasseres foran den spesifikke noten. Eksempler på fortegn er kryss, b og oppløsningstegn. Et fortegn påvirker alle noter i resten av den takten der det befinner seg, men bare på samme notesystem. Et fortegn kan kanselleres av et annet fortegn (f.eks. oppløsningstegn). - Halvnote
- En note som har varighet lik halvparten av en helnote.
- Hus
- I en repetert del av et stykke er det vanlig at de siste taktene er ulike for repetisjonen. Hus angir hvilke takter som skal spilles i hvilke repetisjoner.
- Koron
- Et iransk fortegn
der ordet betyr lavere tonehøyde og fortegnet senker tonehøyden til en note med en kvart tone (sammenlign med b
som senker en note med en halv tone). Det er mulig å bruke dette fortegnet som fast fortegn i en toneart
.
Se også →sori . - Kryss
- Fortegn som indikerer at notens tonehøyde skal heves èn halvtone.
- Kvartol
- Se →noteoppdeling
- Kvintol
- Se →noteoppdeling
- Longa
- En longa har varighet lik fire helnoter.
- Metronomverdi
- Metronomverdi gis vanligvis som en noteverdi som settes til en spesifikk hastighet i slag pr/min. Slag pr/min er størrelsen for å måle musikalsk tempo. I MuseScore brukes metronomverdier ved innsetting av Tempo .
- Noteoppdelinger
- En noteoppdeling deler inn en noteverdi i antall noter i stedet for verdier bestemt av taktarten. F.eks. deler en triol noteverdien inn i tre deler. Eksempler på noteoppdelinger er triol, duol, kvartol, etc.
- Notesystem
- Gruppe av en til fem notelinjer der man skriver musikksymboler som utgjør et musikkstykke. I gammel musikknotasjon (før det 11. århundre) kunne notesystemet ha flere notelinjer.
- Nøkler
- Symbol i starten av et notesystem som definerer hvilke noter som ligger på og mellom notelinjene. Nøkler er hensiktsmessige ved transponering.
- fortegn
- Et oppløsningstegn stiller tilbake en tidligere endring av en notes tonehøyde.
- Opptakt
- Hvis første takt i et stykke ikke fyller opp hele taktartens varighet, kalles det en opptakt. Stykkets første enertaktslag kommer da i andre takt.
Se →Opprett nytt noteark - Pause
- Intervall av stillhet med en gitt varighet.
- Sekstol
- Se →noteoppdeling
- Sori
- Et iransk fortegn
der ordet betyr høyere tonehøyde og fortegnet hever tonehøyden til en note med en kvart tone (sammenlign med kryss
som hever en note med en halv tone). Det er mulig å bruke dette fortegnet som fast fortegn i en toneart
.
Se →koron . - Stemmer
- Polyfoniske instrumenter som tangentinstrumenter, fioliner eller trommer trenger å kunne spille noter med ulik varighet samtidig på samme notesystem. For å få til dette i MuseScore må notene skrives i hvert sin individuelle stemme.
- System
- Et sett av notesystemer som skal leses og spilles samtidig.
- Taktstreker
- Vertikal linje gjennom notesystemet som skiller de ulike taktene.
- Toneart
- Et sett av kryss eller b'er i starten av et notesystem. De gir en pekepinn på stykkets tonalitet og man slipper å bruke løse fortegn (se →fortegn foran hver note for å oppnå riktig tonehøyde. De er også med å bestemme musikkstykkets toneart. F.eks. en toneart med én b definerer enten F- eller Dm-tonalitet.
- Transponering
- Et musikkstykke kan spilles i hvilken som helst toneart. Forskjellen vil være et mørkere eller lysere lydbilde. Men det finnes andre, mer tekniske årsaker til å transponere et musikkstykke:
- Stykket ligger for høyt eller for lavt i tonehøyde for en sanger.
- Stykket er skrevet for et C-instrument men skal spilles på et B-instrument.
- Stykket er skrevet for et orkester og du ønsker å studere enkeltstemmen til f.eks. horn, fløyte eller klarinett.
- - I det første punktet må hele orkesteret transponeres, men dette er vanskelig å gjøre på direkten uten profesjonelle musikere. Derimot kan MuseScore gjøre dette enkelt for deg.
- I det andre punktet må musikeren spille en D når det står skrevet en C.
- I det tredje punktet må dirigenten transponere alle notesystemene som ikke er skrevet for C-instrumenter.
- I alle tilfeller må tonearten endres på direkten (i hodet)...
Du må vite at på noen instrumenter (f.eks horn og tuba) transponerer musikerne ved hjelp av alternative fingerstander. - Triol
- Se →noteoppdeling
- Verdi
- Verdien til en note bestemmer volumet som noten skal avspilles med. Bruken av denne termen kommer fra MIDI-synthesizere. På et tangentinstrument er det hastigheten når en tangent trykkes som bestemmer volumet. Den vanlige skalaen som brukes for verdi (volum) er 0 (stille) til 127 (maksimum).
- Åttedelsnote
- Notens varighet er åtte deler av en helnote.