Ordliste

Updated 13 years ago

Denne ordlisten er under arbeid, du er velkommen til å hjelpe. Du kan diskutere tema på denne siden i forumet
Ordlisten under er satt sammen av de mest brukte uttrykkene og termene i MuseScore.

Acciaccatura
En kort forslagsnote. Se →forslagsnote
Akkord
Den minste definisjonen på en akkord er to ulike noter som spilles samtidig. Akkorder baseres på komponistens valg av harmonisering og instrumentering.
Appoggiatura
En lang forslagsnote. Se →forslagsnote
Fortegn
Fortegn som indikerer at notens tonehøyde skal senkes èn halvtone.
Bindebuer
Se →bue .
Bjelker
Noter med varighet lik åttedelsnoter eller mindre merkes med et flagg eller bjelke. Bjelker brukes for å gruppere noter sammen.
BPM (slag pr/min)
Se →metronomverdi
Breve
En dobbel helnote eller breve er en note som har varighet lik to helnoter.
Buer
Bue og bindebue er to begreper som definerer en kurvet linje mellom to eller flere noter. Bue betyr at notene skal spilles sammenhengene uten tydelig anslag (legato). Bindebue brukes mellom to eller flere noter med samme tonehøyde for å slå disse sammen til én noteverdi:
Fjerdedelsnote + Bindebue + Fjerdedelsnote = Halvnote
Fjerdedelsnote + Bindebue + Åttedelsnote = Punktert fjerdedelsnote
Fjerdedelsnote + Bindebue + Åttedelsnote + Bindebue + Sekstendelsnote = Dobbelpunktert fjerdedelsnote
Duol
Se →noteoppdeling
Enkeltstemme
Stemmen som spilles eller synges av én eller en gruppe av musikere. I en strykekvartett er første og andre enkeltstemme fiolin, tredje enkeltstemme er bratsj og fjerde er cello.
Flagg
Se →bjelke .
Forslagsnoter
Forslagsnoter vises som forminskede noter foran noter med vanlig utseende. En kort forslagsnote (acciaccatura) har en strek gjennom notehalsen, mens en lang forslagsnote (appoggiatura) har det ikke.
Fortegn
Fortegn blir skrevet foran noter og endrer notens tonehøyde.
Samme symboler som for →toneart brukes, men plasseres foran den spesifikke noten. Eksempler på fortegn er kryss, b og oppløsningstegn. Et fortegn påvirker alle noter i resten av den takten der det befinner seg, men bare på samme notesystem. Et fortegn kan kanselleres av et annet fortegn (f.eks. oppløsningstegn).
Halvnote
En note som har varighet lik halvparten av en helnote.
Hus
I en repetert del av et stykke er det vanlig at de siste taktene er ulike for repetisjonen. Hus angir hvilke takter som skal spilles i hvilke repetisjoner.
Koron
Et iransk fortegn der ordet betyr lavere tonehøyde og fortegnet senker tonehøyden til en note med en kvart tone (sammenlign med b som senker en note med en halv tone). Det er mulig å bruke dette fortegnet som fast fortegn i en toneart .
Se også →sori .
Kryss
Fortegn som indikerer at notens tonehøyde skal heves èn halvtone.
Kvartol
Se →noteoppdeling
Kvintol
Se →noteoppdeling
Longa
En longa har varighet lik fire helnoter.
Metronomverdi
Metronomverdi gis vanligvis som en noteverdi som settes til en spesifikk hastighet i slag pr/min. Slag pr/min er størrelsen for å måle musikalsk tempo. I MuseScore brukes metronomverdier ved innsetting av Tempo .
Noteoppdelinger
En noteoppdeling deler inn en noteverdi i antall noter i stedet for verdier bestemt av taktarten. F.eks. deler en triol noteverdien inn i tre deler. Eksempler på noteoppdelinger er triol, duol, kvartol, etc.
Notesystem
Gruppe av en til fem notelinjer der man skriver musikksymboler som utgjør et musikkstykke. I gammel musikknotasjon (før det 11. århundre) kunne notesystemet ha flere notelinjer.
Nøkler
Symbol i starten av et notesystem som definerer hvilke noter som ligger og mellom notelinjene. Nøkler er hensiktsmessige ved transponering.
fortegn
Et oppløsningstegn stiller tilbake en tidligere endring av en notes tonehøyde.
Opptakt
Hvis første takt i et stykke ikke fyller opp hele taktartens varighet, kalles det en opptakt. Stykkets første enertaktslag kommer da i andre takt.
Se →Opprett nytt noteark
Pause
Intervall av stillhet med en gitt varighet.
Sekstol
Se →noteoppdeling
Sori
Et iransk fortegn der ordet betyr høyere tonehøyde og fortegnet hever tonehøyden til en note med en kvart tone (sammenlign med kryss som hever en note med en halv tone). Det er mulig å bruke dette fortegnet som fast fortegn i en toneart .
Se →koron .
Stemmer
Polyfoniske instrumenter som tangentinstrumenter, fioliner eller trommer trenger å kunne spille noter med ulik varighet samtidig på samme notesystem. For å få til dette i MuseScore må notene skrives i hvert sin individuelle stemme.
System
Et sett av notesystemer som skal leses og spilles samtidig.
Taktstreker
Vertikal linje gjennom notesystemet som skiller de ulike taktene.
Toneart
Et sett av kryss eller b'er i starten av et notesystem. De gir en pekepinn på stykkets tonalitet og man slipper å bruke løse fortegn (se →fortegn foran hver note for å oppnå riktig tonehøyde. De er også med å bestemme musikkstykkets toneart. F.eks. en toneart med én b definerer enten F- eller Dm-tonalitet.
Transponering
Et musikkstykke kan spilles i hvilken som helst toneart. Forskjellen vil være et mørkere eller lysere lydbilde. Men det finnes andre, mer tekniske årsaker til å transponere et musikkstykke:
  • Stykket ligger for høyt eller for lavt i tonehøyde for en sanger.
  • Stykket er skrevet for et C-instrument men skal spilles på et B-instrument.
  • Stykket er skrevet for et orkester og du ønsker å studere enkeltstemmen til f.eks. horn, fløyte eller klarinett.
    - I det første punktet må hele orkesteret transponeres, men dette er vanskelig å gjøre på direkten uten profesjonelle musikere. Derimot kan MuseScore gjøre dette enkelt for deg.
    - I det andre punktet må musikeren spille en D når det står skrevet en C.
    - I det tredje punktet må dirigenten transponere alle notesystemene som ikke er skrevet for C-instrumenter.
    - I alle tilfeller må tonearten endres på direkten (i hodet)...
    Du må vite at på noen instrumenter (f.eks horn og tuba) transponerer musikerne ved hjelp av alternative fingerstander.
Triol
Se →noteoppdeling
Verdi
Verdien til en note bestemmer volumet som noten skal avspilles med. Bruken av denne termen kommer fra MIDI-synthesizere. På et tangentinstrument er det hastigheten når en tangent trykkes som bestemmer volumet. Den vanlige skalaen som brukes for verdi (volum) er 0 (stille) til 127 (maksimum).
Åttedelsnote
Notens varighet er åtte deler av en helnote.